Det er ikke vanskelig å få folk til å nikke når samtalen handler om flere og bedre sirkulære løsninger. Det er etter hvert en bred forståelse av at vi må redusere ressursforbruket vårt. Det har vi opplevd mange ganger det siste året i møter med kommuner, organisasjoner og samarbeidspartnere.
Interessen for hva tekstiler kan bli til når de ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål, er stor, og de fleste ser både problemet og behovet for å finne bedre løsninger.
Det vanskelige oppstår når interessen skal omsettes til konkrete beslutninger. For da handler det ikke lenger bare om gode intensjoner, men også om innkjøp, budsjetter, logistikk og økonomi.
En forsvarlig håndtering av tekstilavfall krever en reell innsats. Tekstilene må samles inn, sorteres, transporteres og dokumenteres, og det må finnes bruksområder der materialene faktisk kan erstatte nye råvarer. Det skjer ikke av seg selv – og det er nok nettopp her den sirkulære økonomien for alvor blir satt på prøve: ikke i ambisjonene, men i de konkrete valgene vi tar etterpå.
For Retextil har det siste året vært lærerikt. Vi har håndtert mer enn 1 000 tonn husholdningsinnsamlet tekstilavfall, fått omtale i Børsen, deltatt på Byggepladsen under Folkemødet og hatt en lang rekke samtaler med både offentlige og private aktører.
Det har samtidig gjort én ting tydelig: Det er stor interesse for løsningene. Oppgaven nå er å få flere av dem til å fungere i praksis.
For sirkulær økonomi begynner først for alvor å gjøre en forskjell når det også blir kjøpt, bygget og produsert med materialene som allerede har hatt et liv.