Forbes setter søkelys på tekstilavfallets krevende mellomledd

Tekstilavfall er ikke bare en lokal eller nasjonal utfordring. Det er en global avfallsstrøm i svært stor skala.

I en artikkel fra Forbes:

https://www.forbes.com/sites/eshachhabra/2026/07/30/can-brands-create-a-circular-system-for-the-massive-clothing-waste-problem/

settes det søkelys på nettopp den delen av tekstilavfallsagendaen som ofte får mindre oppmerksomhet enn de store ambisjonene om sirkulær økonomi: Hva skjer egentlig med tekstilene når de har blitt til avfall?

Det er et viktig spørsmål.

Ifølge Forbes kastes det globalt rundt 92 millioner tonn tekstiler i året. Samtidig er det fortsatt bare en svært liten del av de brukte tekstilene som blir til nye tekstiler igjen.

Det gjør spørsmålet mindre teoretisk og langt mer praktisk.

For tekstilavfall blir ikke sirkulært av seg selv. Det ligger et stort arbeid imellom.

Innsamling. Sortering. Vurdering. Dokumentasjon. Økonomi. Avtakere. Nye bruksområder.

Det er kanskje ikke den delen av den sirkulære økonomien som fyller mest i den offentlige debatten. Men det er ofte her forskjellen ligger.

Mange tekstiler kan gjenbrukes direkte. Andre kan gjenvinnes til nye tekstiler. Men en stor del av tekstilavfallet består av blandede fibre, slitte materialer, arbeidstøy, kluter, industritekstiler og tekstiler med knapper, glidelåser, belegg og andre komponenter.

Den typen avfall krever andre løsninger.

For hvis ambisjonen er å flytte mer tekstilavfall bort fra forbrenning og inn i nye kretsløp, er det ikke nok å snakke om visjonen. Vi må også snakke om det praktiske arbeidet og den økonomien som skal til for å få det til å skje.

Hos Retextil arbeider vi med den delen av tekstilavfallet der direkte gjenbruk eller tekstil-til-tekstil-gjenvinning ikke er realistisk. Her kan tekstiler i stedet inngå i nye materialer og få et langt, praktisk liv i blant annet byggematerialer.

Forbes-artikkelen er interessant fordi den bekrefter et viktig poeng: Tekstilavfall er ikke automatisk en ressurs, bare fordi vi kaller det det.

Det krever sortering, teknologi, dokumentasjon, avtakere og nye bruksområder.

Det er der mye av arbeidet ligger.

Skroll til toppen